Hva er friluftsliv?

Driver jeg med friluftsliv hvis jeg rusler en tur i nærskauen? Svaret er et rungende ja!

Finner du glede og trivsel ved å oppholde deg jevnlig i naturen, og være fysisk aktiv der uten motorisert hjelp – ja, da defineres aktiviteten som friluftsliv.

De fleste nordmenn driver med friluftsliv. Som fritidssyssel utenfor husets fire vegger er det den klart mest populære av alle tilbud vi har i samfunnet vårt. Friluftsliv er ikke unikt for Norge – men den svært høye deltagelsen, og måten vi nordmenn forbinder friluftsliv med den urnorske folkesjela, er vi alene om i stort sett hele verden.

Og friluftskategorien rommer svært mye – fra krevende flerukers fjellturer med telt via fjellklatring, storviltjakt og isklatring til rolige turer på beina i skogen bak nabolaget.

Det egenorganiserte (les: man er ikke medlem i en organisasjon for å bedrive aktiviteten) friluftslivet er størst: Enkel tur på beina, med sykkel eller på ski i skogen, eventuelt med kajakk eller kano. Eller en fisketur ikke så langt unna stedet man bor. Nesten alle nordmenn bedriver slikt friluftsliv i løpet av et år.

Det organiserte friluftslivet omfatter medlemskap i en av Norges ca. 5000 friluftsforeninger. De fleste av disse foreningene tilhører en av de større nasjonale sammenslutningene, som DNT, som er i særklasse størst. Svært mange er også medlem i en jeger- og fiskeforening under Norges Jeger- og fiskeforbund. Jakt og fiske er tradisjonelt høstingsfriluftsliv, og er nok den delen av friluftslivet som ligner mest på måten nordmenn utnyttet naturens ressurser helt fra steinalderen og til nå.

Mange driver med speideraktivitet i en forening tilknyttet enten Norges Speiderforbund eller KFUK-KFUM-speiderne. I speider’n kan man begynne som småbarn, og i tillegg til fysisk aktivitet og moro, gis speiderbarna nyttige og viktige kunnskaper ikke bare om friluftsliv og naturen, men om lagarbeid, enkle byggeprosjekter, internasjonalt samarbeid og ikke minst: Ledererfaring. Som speider får man fra helt tidlig – 11-12-årsalderen – muligheten til å være en av lederne for en liten gruppe speidere, eller prosjektleder for store prosjekter.

Men friluftslivet rommer mye mer! Svært mange som er aktive, har medlemskap i en markaforening, skiforening, fjellklatreklubb, et turlag, en merkegruppe eller en av de mange lokale sammenslutningene som er opprettet for å drive en markahytte e l. Frivillighet i Norges Røde Kors hjelpekorps er i høyeste grad friluftsliv, det samme er bl a 4H, Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) mm.

Også turorientering er en viktig del av det organiserte friluftslivet. Her er man ikke nødvendigvis medlem i orienteringslaget som setter ut postene på nye steder årlig eller to ganger pr. år. Man kjøper en pakke bestående av mange turer og poster, eller laster ned gratisturer fra nett. Stolpejakt er et turorienteringstilbud som er helt lavterskel og ofte tilpasset for små barn, bevegelseshemmede m fl og finnes i gate/boligområder.

Så hvor går grensen mellom friluftsliv og idrett? Både friluftsfolk og aktive skiløpere går jo for eksempel på ski i de samme løypene? Friluftsmannen går på ski for opplevelsens skyld, uten starttid, tidtaking eller konkurrenter, regler for utstyr eller stilart. Skiidrettsjenta som tilhører et idrettslag som har fellestrening, gjennomfører en organisert aktivitet. Men skiidrettsjenta vil jo naturligvis ofte drive friluftsliv når hun tar en skitur i skogen på egen hånd for å nyte skogen og få frisk luft.